Tryggheten er grunnlaget for friheten

Jeg har ikke skrevet blogginnlegg på veldig lenge. Hvorfor? Fordi det er så utrolig mye som har skjedd.

Høsten kom brått i 2018 og med jobb, studier, pendling til Oslo (mer om dette siden) og en del usikkerhet gjordet det at jeg brukte november til å gråte. Det var kjipt når det sto på. Skikkelig kjipt. Jeg følte at jeg var på vei til å feile igjen. Heldigvis har jeg hatt bra folk rundt meg. Det er så vanvittig viktig.

Jeg kom styrket ut av november. Etter å ha kjent på mange vonde følelser, innrømmet følelser for meg selv, turt å kjenne på alle. Jeg tror, det er ved å tørre å kjenne på alle de følelsene, selv de du egentlig prøver å skjule for deg selv, at vi gror og utvikler oss. For min del er det noe jeg anser som en styrke. Å ha alle disse følelsene. Det er ikke alle som ser det slik. Mange ser på det som en svakhet å være følsom. Men jeg forventer heller ikke lenger at folk skal se verden på min måte.

De to siste månedene av året ble brukt til å legge fundamentet for videre utvikling. Jeg er tryggere på meg selv. Og selv når jeg ikke trodde at det var det jeg jobbet med, så viste det seg at det var slik det ble likevel. I sommer ga jeg meg selv et ord. «Trygghet». Det er det jeg trenger. Fordi jeg har vært så mye redd. Og gjennom samtaler med ulike mennesker, har jeg funnet frem til tryggheten. Den har ligget i meg hele tiden, den.

For min del handler det om å legge til grunn hva jeg trenger for å ha trygghet. Dette er hva jeg har kommet frem til:

  • Positive mennesker rundt meg. Jeg blir ekstremt påvirket av energien til mennesker. Jeg er glad i veldig mange, og det er nok ikke alle som forstår hvordan de påvirker andre med sin energi. De har sine grunner til å være som de er. Jeg har mine. Og det er helt greit det. Vi trenger bare ikke være for mye sammen.
  • Rutiner. Jeg har en indre uro i meg, som jeg jobber med å stilne. For å takle den bedre er det viktig for meg å ha relativt faste rutiner i hverdagen. Før gjorde jeg det meste når det passet alle andre. Sa ja til alt fordi jeg var redd for å sitte alene en kveld. Nå er jeg den viktigste personen i mitt liv. Jeg trenger alene-tid like mye som jeg trenger tid med mennesker. De riktige menneskene. Hei, jeg heter Cathrine og er ambivert.
  • Faste måltider. Mat er noe jeg har slitt med i mange år. Jeg har brukt det som trøst. For å roe ned den indre uroen. Ved å planlegge måltidene i god tid, gjerne en dag i uka, tenker jeg mindre på mat. Jeg har heller aldri lært hva en vanlig porsjon er. Det gjør jeg nå ved at jeg bruker Flexikost. Det gir meg mulighet til å bli mett, lære porsjoner og likevel kunne spise litt søtt en gang i blant.
  • Trening. Jeg trener styrke tre dager i uken. Denne tiden er min tid og en skikkelig svettefest. Jeg merker hvordan smertene er mindre, hvordan jeg takler de bedre. Det gir meg motivasjon til å fortsette. Jeg som trodde jeg mislikte treningssentre, gleder meg til å dra på trening. Jeg merker faktisk at jeg blir litt irritabel og jeg ikke får mulighet til å trene når jeg har tenkt.

Dette er de fire tingene jeg trenger i hverdagen for å ha det bra. Vil jeg alltid klare å holde de fire tingene? Tja, livet er jo usikkert. Ingen vet hva morgendagen bringer. Men jeg banker ikke meg selv opp mentalt om jeg feiler litt en dag. Herregud, vi er bare mennesker liksom. Ingen forventer at livet vårt faktisk ER slik det blir fremstilt i sosiale medier!

Leave A Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

By continuing to use the site, you agree to the use of cookies. more information

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close